Hopp til innholdet

5. søndag i treenighetstiden (II)

    Tekstrekke II

    Ordsp 7,1–3

    1 Min sønn, ta vare på mine ord og oppbevar mine bud hos deg! 2 Ta vare på mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten! 3 Bind dem fast til dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

    1 Kor 3,10–18

    10 Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare steiner, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. 16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere.

    18 La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!

    Matt 7,21–29

    21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!

    24 Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. 25 Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. 26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. 27 Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. 28 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. 29 For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

    21 Οὐ πᾶς ὁ λέγων μοι, Κύριε, κύριε, εἰσελεύσεται εἰς τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν· ἀλλʼ ὁ ποιῶν τὸ θέλημα τοῦ πατρός μου τοῦ ἐν οὐρανοῖς.N 22 Πολλοὶ ἐροῦσίν μοι ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ, Κύριε, κύριε, οὐ τῷ σῷ ὀνόματι προεφητεύσαμεν,N καὶ τῷ σῷ ὀνόματι δαιμόνια ἐξεβάλομεν, καὶ τῷ σῷ ὀνόματι δυνάμεις πολλὰς ἐποιήσαμεν; 23 Καὶ τότε ὁμολογήσω αὐτοῖς ὅτι Οὐδέποτε ἔγνων ὑμᾶς· ἀποχωρεῖτε ἀπʼ ἐμοῦ οἱ ἐργαζόμενοι τὴν ἀνομίαν. 24 Πᾶς οὖν ὅστις ἀκούει μου τοὺς λόγους τούτους καὶ ποιεῖ αὐτούς, ὁμοιώσωN αὐτὸν ἀνδρὶ φρονίμῳ, ὅστις ᾠκοδόμησεν τὴνN οἰκίαν αὐτοῦ ἐπὶ τὴν πέτραν· 25 καὶ κατέβη ἡ βροχὴ καὶ ἦλθον οἱ ποταμοὶ καὶ ἔπνευσαν οἱ ἄνεμοι, καὶ προσέπεσονN τῇ οἰκίᾳ ἐκείνῃ, καὶ οὐκ ἔπεσεν· τεθεμελίωτο γὰρ ἐπὶ τὴν πέτραν. 26 Καὶ πᾶς ὁ ἀκούων μου τοὺς λόγους τούτους καὶ μὴ ποιῶν αὐτούς, ὁμοιωθήσεται ἀνδρὶ μωρῷ, ὅστις ᾠκοδόμησεν τὴνN οἰκίαν αὐτοῦ ἐπὶ τὴν ἄμμον· 27 καὶ κατέβη ἡ βροχὴ καὶ ἦλθον οἱ ποταμοὶ καὶ ἔπνευσαν οἱ ἄνεμοι, καὶ προσέκοψαν τῇ οἰκίᾳ ἐκείνῃ, καὶ ἔπεσεν· καὶ ἦν ἡ πτῶσις αὐτῆς μεγάλη.

    28 Καὶ ἐγένετο ὅτε συνετέλεσενN ὁ Ἰησοῦς τοὺς λόγους τούτους, ἐξεπλήσσοντο οἱ ὄχλοι ἐπὶ τῇ διδαχῇ αὐτοῦ· 29 ἦν γὰρ διδάσκων αὐτοὺς ὡς ἐξουσίαν ἔχων, καὶ οὐχ ὡς οἱ γραμματεῖς.N
    NVariant with NA/UBS: οὐρανοῖς ♦ τοῖς οὐρανοῖς NVariant with NA/UBS: προεφητεύσαμεν ♦ ἐπροφητεύσαμεν NVariant with NA/UBS: ὁμοιώσω αὐτὸν ♦ ὁμοιωθήσεται NVariant with NA/UBS: τὴν οἰκίαν αὐτοῦ ♦ αὐτοῦ τὴν οἰκίαν NVariant with NA/UBS: προσέπεσον ♦ προσέπεσαν NVariant with NA/UBS: τὴν οἰκίαν αὐτοῦ ♦ αὐτοῦ τὴν οἰκίαν NVariant with NA/UBS: συνετέλεσεν ♦ ἐτέλεσεν NVariant with NA/UBS: γραμματεῖς ♦ γραμματεῖς αὐτῶν

    Kommentar til evangelieteksten

    av Bo Giertz.

    De falske profetene (7,15–23)

    En profet taler på Guds vegne uten å måtte henvise til Skriften eller noen annen autoritet. Det er en risiko for at han aldri er blitt sendt av Gud, men er en bedrager – eller er en som lever på et selvbedrag. Hvordan skal man da kjenne ham igjen?

                Spørsmålet skulle bli brennende i urkristendommen, der profeten spilte en stor rolle. Jesus sier her at det kommer falske profeter. De er kledd ”i saueham”. De gir seg ut for å være kristne, men innvendig er de rovgriske ulver. De utnytter forsamlingen og tar ikke hensyn til at den slites i stykker. Men det går an å kjenne dem igjen på deres ”frukt”. Det betyr ikke bare deres livsførsel, men alt som vokser frem og modner under deres virksomhet. Er frukten dårlig – og det merker de sanne disiplene – da er også treet dårlig. Slike profeter skal man vokte seg for å høre på. På ”den dagen” (den dagen Herren kommer for å holde dom) kommer mange til å påberope seg sin kristendom og de gjerninger de mener å ha gjort i tjenesten for Kristus. De har profetert i hans navn, de har drevet ut onde ånder og gjort mange store gjerninger. Men han har aldri kjent dem, og han kjenner dem ikke nå heller. Det er en advarsel til disiplene om ikke å ta alt for god fisk av det som gjøres i Jesu navn, ikke engang om det virker imponerende. Og for den som er plassert i forsamlingens tjeneste er det en inntrengende advarsel om å prøve seg selv og sine hensikter. Den eneste gyldige normen blir til slutt om man fullfører den himmelske Fars vilje – den som Jesus alltid så åpenbart i Ordet.

    God og dårlig grunn (7,24–27)

    Til slutt får vi en lignelse. Det følger ansvar med å ha hørt budskapet om riket. Man kan la alt fortsette som før. Men man kan også ”høre disse ord og gjøre etter dem” (eller ordrett ”gjøre dem”). Å ”gjøre dem” innebærer å ta i mot tilbudet, få sine synder tilgitt, trå inn i riket og leve der som Guds barn. Da bygger man sin fremtid på sikker grunn. Jesus henter et bilde fra det arbeid som han selv har vært med på mange ganger. Om vinteren kan det storme og regne. Vannet fosser ned bakkene, fyller elvene og stiger over alle bredder. Hvis et hus er godt bygget, slik at grunnmuren er fundert på fjellgrunnen (som overalt i Palestina ligger nær jordoverflaten eller er synlig), er det ingen fare. Men er huset slurvete bygget, slik at det finnes løst jordunderlag under muren, da truer katastrofen. Bildet sier at det for hvert menneske kommer en prøvelsens dag da ingenting holder hvis det ikke er bygget etter Guds anvisning. Og det er nettopp den Jesus her har gitt.

    En lære med makt og myndighet (7,28)

    Til slutt forteller Matteus hvordan denne forkynnelsen ble tatt i mot. Folk ble slått av undring. Dette var noe helt nytt. De skriftlærde pleide å kalle sammen sine læremestere og diskutere ulike meninger. Men her stod en som sa: Jeg sier dere. Profetene hadde også talt med myndighet. Men de hadde sagt: Så sier Herren. Hvem var da denne? Var han mer enn en profet?